Karakterer

William Atticus Savage er gift med Thilda og far til åtte barn. I begynnelsen får vi høre om mange av hans gremmelser: fikk så mange som sju døtre, forkastet studiene sine og mistet «lidenskapen» på grunn av at han giftet seg. Av depresjon er han sengeliggende og syk inntil en dag sønnen Edmund, ber om at William skal stå opp. «Jeg måtte se ut som en huleboer.» er hvordan William beskriver seg selv overfor sønnen.

Charlotte Williams eldste datter. Hun ser opp til faren og er hans redning uten at William er klar over det selv. Hun interesserer seg for farens arbeid og hjelper ham i forskningen på «Savages revolusjonerende bikube». Etter at hun fant ut nullpunktet der biene verken lager bivoks eller bygger fritt, begynner William å se litt lysere på tilværelsen. Men Williams forhåpninger blir fort knust og svinner hen idet han får vite at hans forskning har vært gjort før. I fortvilelse ber han Charlotte brenne tegningene til kuben siden han ikke klarer det selv. Men i dette øyeblikket William ser tårer trille nedover kinnene til datteren, går det opp et lys for ham. Han forstår at det var ikke hans tegninger, men datterens, hun som hadde hjulpet ham hele tiden.

På slutten av Williams kapitler får leseren vite at William ikke lenger synes at Charlottes selskap er brysomt. Tvert imot er han glad for hennes vegne at hun ha funnet noen andre å passe på enn ham selv. Utviklingen i hvordan han ser datteren er et eksempel på at William er en dynamisk karakter. Han er også veldig rund siden han viser mange følelser som sinne, melankoli, sorg og glede.

Tao, som ikke har noe nevnt etternavn, er i et forhold med Kuan som har et barn sammen hvis navn er Wei-Wen. Tao synes at sønnen ligner ganske mye på henne. Han er brå i bevegelsene, mangler finmotorikken for å pollinere frukttrær og er ganske klosset. Selv om Wei-Wen verken har mange replikker eller utvikler seg i løpet av handlingen, er han en veldig sentral karakter som symboliserer håpet for Taos fremtid. Kuan er beskrevet som «Lydig, nå som alltid» og «rolig» av Tao. Hver gang Kuan spør Tao om noe, vet hun at han indikerer noe annet og at spørsmålet egentlig ikke innleder noe svar. I motsetning til at forholdet deres virker veldig overfladisk, har de en dyp forståelse for hverandre som vises ved få dialoger mellom dem.

En annen relevant karakter er Li Xiara, Kinas kvinnelige leder. I starten er Tao veldig usikker på hvorfor lederen i landet skulle bry seg om akkurat henne, men usikkerheten utvikler seg fort til forståelse og Tao begynner å stole litt på lederen og når Tao bygger opp styrke til å fortelle om redningen for framtiden, viser Xiara tillit og lar Tao snakke uforstyrret.

På grunnlag av at Tao klarer å utvikle seg og vise følelser, vil jeg si at Tao er en ganske dynamisk og rund karakter. Li Xiara viser også utvikling siden hun ombestemmer seg for hvordan hun skal styre i framtiden.

George Savage er i motsetning til både Tao og William en statisk karakter, men til gjengjeld veldig rund. For selv om han ikke viser utvikling, skildrer han mange følelser som frustrasjon, depresjon, glede og irritasjon. Disse følelsene skildres spesielt i dialogene mellom George og sønnen Tom.
- «Ja…»
- «Jeg er på jordene. Har kontroll.»
- «Å. Ser det bra ut?»
- «Suverent.»
- «Bra. Godt å høre. Det gjør meg glad.»
«Det gjør meg glad? Orda lå kleint i munnen på ham. Var det sånn vi hadde begynt å prate?» Selv om far og sønn har et anstrengt forhold, skjønner leseren at de fortsatt er glade i hverandre. George og Emma har det også litt som far og sønn, de har også sine uenigheter.
- «Nellie ringte i forrige uke», sa hun til slutt, til lufta, ikke til meg. «Det er sommervarmt i Gulf Harbors nå. Tjue grader i sjøen.» Der kom det igjen. Gulf Harbors. Svevende, sjøl om navnet på dette byggefeltet traff meg som takstein i huet hver gang hun sa det. -

Jeg tror at en av grunnene til at George ikke forandrer seg så mye og oppfører som han gjør, er fordi han vil ha familien samlet på et sted, nemlig hjemme på gården med biene.