Vurdering av boka

Jeg synes romanen var veldig godt skrevet på grunn av skildringene, selve handlingen og temaet i boka. Spesielt den alternative framtiden som blir skildret, gjorde inntrykk. Jeg likte også hvordan forfatteren gikk inn i dybden på karakterene så det nesten ble som å lese en biografi. Jeg synes det forsterket budskapet i handlingen når man fikk innsikt fra jeg-personenes ståsted.

En annen ting som er verdt å nevne, er at Lunde skildrer hvordan handlinger i nåtiden påvirker fremtiden. Så å ta vare på ting rundt oss, tror jeg er noe man kan lære av romanen. Uansett om det er mennesker, dyr eller naturen har det noe å si for framtiden vår. Jeg vil derfor anbefale boken til den som liker å lese tankevekkende og gripende bøker.

Tema/budskap

Det er mange temaer i novellen men den handler dypest sett om hvor skjør mennesket er som avhenger av bier og håp for framtiden hvis vi fortsetter som vi gjør. Hva skjer hvis bien blir historie?

Jeg tror at Lunde har skrevet romanen som en kritikk og tankevekker for dagens samfunn. Hun tar for seg problemet med å skaffe nok mat til befolkningen og skildrer dette godt gjennom Tao som må behandle pærer som gull. Miljøproblemer som får arter til å bli utryddet er nok mer sammensatt enn som så. Men lunde har tatt for seg et viktig problem og skildrer et mulig skremmende utfall. Jeg tenker at forfatteren mener at hvis vi skal ha noe håp i fremtiden, må vi fokusere på hvordan vi tar vare på miljøet rundt oss. For hvis en nøkkelart som biene forsvinner, kommer den ikke tilbake igjen og da er det for sent.

Lunde har ikke skrevet noe om løsningen på problemet, men får leseren til å tenke at dette problemet faktisk gjelder en selv like mye som alle andre. Og det er opp til hver enkelt å verre bevisste på valgene vi tar for å oppleve en framtid uten elendighet.

Karakterer

William Atticus Savage er gift med Thilda og far til åtte barn. I begynnelsen får vi høre om mange av hans gremmelser: fikk så mange som sju døtre, forkastet studiene sine og mistet «lidenskapen» på grunn av at han giftet seg. Av depresjon er han sengeliggende og syk inntil en dag sønnen Edmund, ber om at William skal stå opp. «Jeg måtte se ut som en huleboer.» er hvordan William beskriver seg selv overfor sønnen.

Charlotte Williams eldste datter. Hun ser opp til faren og er hans redning uten at William er klar over det selv. Hun interesserer seg for farens arbeid og hjelper ham i forskningen på «Savages revolusjonerende bikube». Etter at hun fant ut nullpunktet der biene verken lager bivoks eller bygger fritt, begynner William å se litt lysere på tilværelsen. Men Williams forhåpninger blir fort knust og svinner hen idet han får vite at hans forskning har vært gjort før. I fortvilelse ber han Charlotte brenne tegningene til kuben siden han ikke klarer det selv. Men i dette øyeblikket William ser tårer trille nedover kinnene til datteren, går det opp et lys for ham. Han forstår at det var ikke hans tegninger, men datterens, hun som hadde hjulpet ham hele tiden.

På slutten av Williams kapitler får leseren vite at William ikke lenger synes at Charlottes selskap er brysomt. Tvert imot er han glad for hennes vegne at hun ha funnet noen andre å passe på enn ham selv. Utviklingen i hvordan han ser datteren er et eksempel på at William er en dynamisk karakter. Han er også veldig rund siden han viser mange følelser som sinne, melankoli, sorg og glede.

Tao, som ikke har noe nevnt etternavn, er i et forhold med Kuan som har et barn sammen hvis navn er Wei-Wen. Tao synes at sønnen ligner ganske mye på henne. Han er brå i bevegelsene, mangler finmotorikken for å pollinere frukttrær og er ganske klosset. Selv om Wei-Wen verken har mange replikker eller utvikler seg i løpet av handlingen, er han en veldig sentral karakter som symboliserer håpet for Taos fremtid. Kuan er beskrevet som «Lydig, nå som alltid» og «rolig» av Tao. Hver gang Kuan spør Tao om noe, vet hun at han indikerer noe annet og at spørsmålet egentlig ikke innleder noe svar. I motsetning til at forholdet deres virker veldig overfladisk, har de en dyp forståelse for hverandre som vises ved få dialoger mellom dem.

En annen relevant karakter er Li Xiara, Kinas kvinnelige leder. I starten er Tao veldig usikker på hvorfor lederen i landet skulle bry seg om akkurat henne, men usikkerheten utvikler seg fort til forståelse og Tao begynner å stole litt på lederen og når Tao bygger opp styrke til å fortelle om redningen for framtiden, viser Xiara tillit og lar Tao snakke uforstyrret.

På grunnlag av at Tao klarer å utvikle seg og vise følelser, vil jeg si at Tao er en ganske dynamisk og rund karakter. Li Xiara viser også utvikling siden hun ombestemmer seg for hvordan hun skal styre i framtiden.

George Savage er i motsetning til både Tao og William en statisk karakter, men til gjengjeld veldig rund. For selv om han ikke viser utvikling, skildrer han mange følelser som frustrasjon, depresjon, glede og irritasjon. Disse følelsene skildres spesielt i dialogene mellom George og sønnen Tom.
- «Ja…»
- «Jeg er på jordene. Har kontroll.»
- «Å. Ser det bra ut?»
- «Suverent.»
- «Bra. Godt å høre. Det gjør meg glad.»
«Det gjør meg glad? Orda lå kleint i munnen på ham. Var det sånn vi hadde begynt å prate?» Selv om far og sønn har et anstrengt forhold, skjønner leseren at de fortsatt er glade i hverandre. George og Emma har det også litt som far og sønn, de har også sine uenigheter.
- «Nellie ringte i forrige uke», sa hun til slutt, til lufta, ikke til meg. «Det er sommervarmt i Gulf Harbors nå. Tjue grader i sjøen.» Der kom det igjen. Gulf Harbors. Svevende, sjøl om navnet på dette byggefeltet traff meg som takstein i huet hver gang hun sa det. -

Jeg tror at en av grunnene til at George ikke forandrer seg så mye og oppfører som han gjør, er fordi han vil ha familien samlet på et sted, nemlig hjemme på gården med biene.

Skrivemåte og språklige virkemidler

I Bienes historie er det brukt mange språklige virkemidler. Språklige bilder som skildringer og ordvalg gjør handlingen mer levende og tydeliggjør miljøet. For eksempel blir det blir brukt en del kontraster for å fremheve sinnsstemningene og gi et bilde på situasjonen mellom karakterene. «Latteren forsvant fra stemmen hennes, hørte på min det var alvor.» At latteren forsvinner er et eksempel på besjeling siden latteren som ikke er en fysisk gjenstand utfører en handling. Og kontrasten at denne karakteren går fra latter til alvor er med på å skape et bilde som skildrer det tunge miljøet rundt karakterene.

«Om nettene sov jeg drømmeløst og tungt, som om noen la et svart teppe over bevisstheten med en gang jeg traff puten.» Denne setningen er et eksempel på en metafor. Metaforer har som virkning å gi leseren inntrykk av handling og miljø, i dette tilfellet skildre hvor sliten jeg-personen er.

«Min tilbakevendelse var tydeligvis på linje med Jesu oppstandelse, etter folkemengden å dømme.» Setningen her uttrykker sammenligning. For å kunne forstå hvor mye sammenligningen har å si for handlingen i eksempelet, må leseren ha bakgrunnsinformasjon om Jesus og da han sto opp fra de døde. Men for de som forstår sammenligningen gir det et inntrykk av at det har skjedd noe stort.

Ordvalgene og replikkene i romanen blir skrevet på en måte som gjenspeiler hovedkarakterene. George som er bonde uttrykker seg i korte setninger. «Men han tok meg nå. Jeg var uten ord. Bare den intense kløa.» Eksemplet viser også at forfatteren har brukt tankereferat for å understreke hvordan jeg-person George føler seg i denne situasjonen. «Den intense kløa» blir nevnt flere ganger i Georgs parallellhandling og er en allegori for hans irritasjon. Men den viktigste allegorien er biene som blir brukt fo å skildre håp.
Taos replikker og tanker er skrevet på en mer «normal» måte. «Jeg kjente meg hensatt til seige skoletimer i naturhistorie, hvor læreren predikerte vår historie med dommedagsrøst, så messende at vi snart døpte om timene til Søvnhistorie.» Klisjeen at elever assosierer skoletimer med noe trøttende og kjedelig, gjør at leseren lettere kjenner seg igjen og forstår situasjonen. Hvem har vel ikke syntes at noen skoletimer er kjedelige. Williams parallellhandling derimot, er skrevet slik at hans akademiske bakgrunn kommer fram. «Her ser dere Swammerdams gjengivelse av bienes anatomi, slik han har tegnet den i Biblia Naturae.»

I motsetning til replikkene og tankereferatene, kommer forholdene mellom og miljøet rundt karakterene tydeligere fram i dialogene. I eksempelet nedenfor diskuterer George og sønnen og leseren forstår at forhold mellom far og sønn ikke er helt enkelt.

- «Hvordan vin du beskrive meg da?» Spurte han.
- «Deg?»
- «Ja. Hva liker jeg? Hva er jeg flink til? Hva er jeg redd for?»
- «Du er sønnen min», sa jeg.
«Han sukka. Smilte svakt, liksom hånlig»

I Williams parallellhistorie er det få dialoger. Det gjør at William framstår som innesluttet og selvopptatt. «Jeg ville si henne så meget, at hun fortjente en bedre far, en som tenkte på henne, at jeg hadde vært en idiot, kun opptatt av mitt eget, mens hennes støtte var like urokkelig, uansett hva jeg foretok meg. Men ordene vokste seg for store, jeg klarte ikke.» 

Dialogene i Taos parallellhandling legger vekt på hvordan Tao forholder seg til andre karakterer og informasjonen leseren får ut av dem. For eksempel gjør få dialoger mellom Tao og Kuan at den fulle forståelsen de har for hverandre understrekes. «En kveld ringte jeg ikke. Han ringte heller ikke meg. Vi visste begge at ingen hadde noe å melde. En stilltiende enighet om at den som først fikk vite noe tok kontakt.» Ellers er dialogene med på å gi inntrykk av miljøet rundt eller mellom karakterene.

Forteller og synsvikel

«Mens Edmund sov seg frisk, arbeidet jeg med kuben. Solen skinte igjen, her ute ble jeg lettere til sinns.» - William

«Likte plutselig ikke tonen hennes. Hun snakka til en skada hund» - George

«Ingen farger igjen, som om alt var dekket av tåke. Og en stor tung stillhet.» - Tao

Ovenfor ser man eksempler tatt fra hver av parallellhandlingene. Det som er spesielt med denne romanen, er at William, George og Taos parallelhandlinger blir fortalt fra deres ståsted, altså fra en personal synsvinkel. For at leseren lettere skal kunne forstå hvilken parallellhandling det skiftes til, står navnene til hovedkarakterene i ulike skrifttyper forrest på hvert «kapittel» og nederst på siden.

Personal synsvinkel har stor betydning for leserens opplevelse. Synsvinkelen gir virkningen av at det er ekte personer som forteller handlingen, det de opplever og føler. Med andre ord gjør personal synsvinkel karakterene mer runde og dynamiske. Leseren får også mer innblikk i karakterenes situasjon, men får allikevel ikke vite mer av handlingen enn det karakteren allerede vet som er et virkemiddel for å skape spenning. Hovedkarakterenes ulikheter i tidsepoker og tankegang kommer også tydeligere fram når de beskriver omgivelsene og handlingen fra deres synspunkt. 

Handling og kronologi

Bienes historie handler om tre personer som lever i ulike tidsperioder hvor biene spiller en sentral rolle i deres liv.

Den første vi møter er Tao som bor i et fremtidig Kina der biene har forsvunnet. I Taos verden hvor bienes forsvinning, «Kollapsen», er et faktum, må hun og alle, som fra dagen de fyller åtte, gjøre jobben biene gjorde med å pollinere frukttrær fra morgen til kveld.

England 1852 møter vi William. Han er en frøhandler og biolog som vil finne opp en ny type bikube. Bikuben skal gi han og hans familienavn ære og berømmelse, men mest av alt vi han gjøre sin eneste sønn, Edmund, stolt.

George er en birøkter i USA i 2007 og håper at sønnen, Thomas, skal bli gårdens redning som sliter i motbakke. 

I likhet med William og Tao, har også George utfordringer innenfor hustes fire vegger.

Kronologi

Romanen er skrevet som tre parallellhandlinger i brutt kronologi. William, George og Tao opplever deres tid i kronologisk rekkefølge. Selv om hovedkarakterene ikke møter hverandre, får vi gjennom tilbakeblikk informasjon om at handlinger gjort i fortiden har mye å si for Tao i fremtiden. Ett godt eksempel er når Tao finner en kopi av boka «Den blinde birøkteren» Thomas skrev, som er hennes håp for framtiden.

I tillegg til «Den blinde birøkteren» er det noen flere frampek i romanen. Tittelen Bienes historie er det tydeligste frampeket i boka som får leseren til å resonere seg fram til at biene kanskje ender opp som historie.

Et annet frampek og samtidig et tilbakeblikk, er når Tao drømmer om at Daiyu, en barndomsvenn, får en allergisk reaksjon. Drømmen er et vendepunkt i historien der leseren begynner å tenke at det begynner å skje noe spesielt.

Framekene og tilbakeblikkene er med på å bygge opp og avsløre handlingen underveis så det skaper mer spenning for leseren. 

Ellers bygger spenningen på konflikter mellom karakterene og indre konflikter hos hovedkarakterene.

Presentasjon av forfatter

Maja Lunde

Født 30. juli 1975, er en norsk forfatter og manusforfatter. Hun har skrevet en del barne- og ungdomsbøker og manus til Barnas Supershow, Hjem og Side om side.

Bienes Historie, som ble utgitt 2015, er hennes første roman. I arbeidet med boken har hun benyttet seg av et bredt utvalg kilder og fagpersoner. Blant annet har Lunde snakket med en lege, zoolog og kina-kjenner og sett dokumentarer om bienes forsvinning.

I tillegg til gode kritikker, har Lunde blant annet mottatt Bokhandlerprisen 2015 og Fabelprisen 2016 for Bienes Historie.

«... en imponerende godt skrevet og komponert historie. En nydelig fortelling om forholdet mellom foreldre og barn, om store forventninger og knuste drømmer, tap og håp.»
- Marie L. Kleve, Dagbladet: Terningkast 5

«Maja Lunde skaper livshistorier som berører og engasjerer, samtidig som hun belyser en global katastrofe.»
- Arne Hugo Stølan, VG: Terningkast 5