William Atticus Savage er gift med Thilda og
far til åtte barn. I begynnelsen får vi høre om mange av hans gremmelser: fikk
så mange som sju døtre, forkastet studiene sine og mistet «lidenskapen» på
grunn av at han giftet seg. Av depresjon er han sengeliggende og syk inntil en
dag sønnen Edmund, ber om at William skal stå opp. «Jeg måtte se ut som en
huleboer.» er hvordan William beskriver seg selv overfor sønnen.
Charlotte Williams eldste datter. Hun ser opp til
faren og er hans redning uten at William er klar over det selv. Hun
interesserer seg for farens arbeid og hjelper ham i forskningen på «Savages
revolusjonerende bikube». Etter at hun fant ut nullpunktet der biene verken
lager bivoks eller bygger fritt, begynner William å se litt lysere på
tilværelsen. Men Williams forhåpninger blir fort knust og svinner hen idet han
får vite at hans forskning har vært gjort før. I fortvilelse ber han Charlotte
brenne tegningene til kuben siden han ikke klarer det selv. Men i dette
øyeblikket William ser tårer trille nedover kinnene til datteren, går det opp
et lys for ham. Han forstår at det var ikke hans tegninger, men datterens, hun
som hadde hjulpet ham hele tiden.
På slutten av Williams kapitler får leseren vite at
William ikke lenger synes at Charlottes selskap er brysomt. Tvert imot er han
glad for hennes vegne at hun ha funnet noen andre å passe på enn ham selv.
Utviklingen i hvordan han ser datteren er et eksempel på at William er en
dynamisk karakter. Han er også veldig rund siden han viser mange følelser som
sinne, melankoli, sorg og glede.
Tao, som ikke har noe
nevnt etternavn, er i et forhold med Kuan som har et barn sammen hvis navn er
Wei-Wen. Tao synes at sønnen ligner ganske mye på henne. Han er brå i
bevegelsene, mangler finmotorikken for å pollinere frukttrær og er ganske
klosset. Selv om Wei-Wen verken har mange replikker eller utvikler seg i løpet
av handlingen, er han en veldig sentral karakter som symboliserer håpet for
Taos fremtid. Kuan er beskrevet som «Lydig, nå som alltid» og «rolig» av Tao.
Hver gang Kuan spør Tao om noe, vet hun at han indikerer noe annet og at
spørsmålet egentlig ikke innleder noe svar. I motsetning til at forholdet deres
virker veldig overfladisk, har de en dyp forståelse for hverandre som vises ved
få dialoger mellom dem.
En annen relevant karakter er Li Xiara, Kinas kvinnelige
leder. I starten er Tao veldig usikker på hvorfor lederen i landet skulle bry
seg om akkurat henne, men usikkerheten utvikler seg fort til forståelse og Tao
begynner å stole litt på lederen og når Tao bygger opp styrke til å fortelle om
redningen for framtiden, viser Xiara tillit og lar Tao snakke uforstyrret.
På grunnlag av at Tao klarer å utvikle seg og vise
følelser, vil jeg si at Tao er en ganske dynamisk og rund karakter. Li Xiara
viser også utvikling siden hun ombestemmer seg for hvordan hun skal styre i
framtiden.
George Savage er i motsetning til
både Tao og William en statisk karakter, men til gjengjeld veldig rund. For
selv om han ikke viser utvikling, skildrer han mange følelser som frustrasjon,
depresjon, glede og irritasjon. Disse følelsene skildres spesielt i dialogene
mellom George og sønnen Tom.
- «Ja…»
- «Jeg er på jordene. Har kontroll.»
- «Å. Ser det bra ut?»
- «Suverent.»
- «Bra. Godt å høre. Det gjør meg glad.»
«Det gjør meg glad? Orda lå kleint i
munnen på ham. Var det sånn vi hadde begynt å prate?» Selv om far og sønn har
et anstrengt forhold, skjønner leseren at de fortsatt er glade i hverandre. George
og Emma har det også litt som far og sønn, de har også sine uenigheter.
- «Nellie ringte i forrige uke», sa hun til slutt, til lufta, ikke til meg. «Det
er sommervarmt i Gulf Harbors nå. Tjue grader i sjøen.» Der kom det igjen. Gulf
Harbors. Svevende, sjøl om navnet på dette byggefeltet traff meg som takstein i
huet hver gang hun sa det. -
Jeg tror at en av grunnene til at George ikke
forandrer seg så mye og oppfører som han gjør, er fordi han vil ha familien
samlet på et sted, nemlig hjemme på gården med biene.